1. år uten Starlight

Kjære Starlight.. æ kan itj forstå at 1. år har gått siden du forlot oss. At æ har opplevd både jul, påske, sommer og vinter uten dæ.. I alle de her 365 dagan, så kan æ med hånda på hjertet si at æ har tenkt på dæ hver eneste dag. Savnet e fortsatt så sterkt. Enkelte daga klare æ å sje på bilda av dæ og smil og kjenn bare glede over å ha fått hatt dæ i livet mitt. Andre daga tar savnet og den forferdelige erkjennelsen av at du e bort for alltid overhånd, og tåran bare trille. Æ klare da likevel å vær fornuftig. Alle ska vi dø en dag. Du va gammel, du hadd opplevd my og du va syk. Når det først skull skje, så kun itj det ha skjedd på en bedre måte. Vi fikk tid te å forbered oss. Vi fikk tid te å ta farvel. Når du mått ligg ut etter du va bort, så va været "perfekt". I alle fall når æ ser ut vinduet i dag, og ser koss det kunna ha vært.. Dyrlegen som va med va fantastisk. Du vart såpass dårlig kvelden før, at vi visst at det ikke va nå anna utvei og sist, men ikke minst. På tross av alle skrekkhistoria så vet æ at alt gikk fint for sæ da du sovna inn, nettopp fordi æ holdt rundt dæ da lyset i øyan din slukka. Det synet kjem sannsynligvis aldri te å forlat mæ, men æ e glad for at æ va der. Vi hadd et spesielt bånd æ og du Starlight. Æ trur oppriktig at vi va ment for hverandre. Men da du forsvant, forsvant en så stor del av mæ også. Æ hadd trengt dæ her fortsatt Starlight, spesielt no, men æ vet at du mått få slipp.. I kveld tenne æ lys for dæ, og minnes min aller beste venn. Æ savne dæ ♥